Prosjektbeskrivelse (enl Eva). – Gunnhild 31/1 –08
Jeg vil satse på den ”kreative” varianten av master. Det kreative arbeidet er utarbeidelsen av en ernæringsbok for ungdom. Jeg vil bruke noen kapitler fra dette som basis for å se på bruken av visuelle virkemidler/visuell retorikk. Sammen med disse kapitlene leveres en oppgave der den teoretiske analysen av arbeidet gjøres.
0.Tidsplan.
Min master blir trolig 60 poeng. Jeg ønsker å ha pedagogiske tekster III som min siste 15 poengsbolk (trolig 20 poeng?), men det er usikkert når denne blir satt opp (er det siste jeg har hørt om den saken).
Jeg regner med å søke utvidet tid, og satser på å gjøre meg ferdig vårsemesteret –09.
Dersom del III avslutter parallelt, vil jeg utsette innleveringen av masteroppgaven til høsten for å få med meg mest mulig av del III i oppgaven.
1.Hva er det/ Hva går det ut på?(munner ofte ut i noen forskningsspørsmål).
”Valg av visuelle virkemidler i en fagbok for barn og unge voksne”.
I bokprosjektet ønsker jeg å synliggjøre, overbevise og inspirere til selvstendig handling når det gjelder mat og ernæring. Det blir viktig for meg å forstå hvordan jeg kan inspirere og overbevise uungdom. Her er det trolig mange innfallsvinkler, men jeg vil fokusere på bruken av visuelle virkemidler. Hvordan og hvorfor bruker man ulike visuelle virkemidler når man vil nå fram til ungdommer og unge voksne? Muligens vil målgruppen måtte kalles noe ”bredere”, dvs at jeg tenker meg at jeg også kan komme til å henvende meg til de som vil lære mer om å lage maten sin selv.
I den teoretiske oppgaven ønsker jeg å finne svar på hva man bruker det visuelle til. Det kan være rent estetisk vakkert, eller det kan ha en hensikt og ikke bare illustrere teksten. Hvorfor og hvordan bruker man de visuelle virkemidlene? Skal de si det samme som teksten, eller skal de si mer. Man leser på ulike måter og trenger derfor ulike måter å komme inn i teksten på (tekst, bilde, skisser, forklaringsmodeller, bevegelige bilder, lyd etc). Jeg vil bli mer bevisste hva jeg vil med det visuelle (både tekst og billedbruk) og hvordan jeg kan bruke det for å gjøre stoffet mer spennende og lettere å forstå.
2.Hvorfor akkurat dette?
Det er mange grunner til at jeg vil skrive denne boken. Fra et helsemessig aspekt, der vi ser en kraftig økning i overvekt og overvektsrelaterte sykdommer som diabetes og hjerte-karsykdommer er det ønskelig å satse mer på forebyggende helsearbeid i fremtiden. Mitt bidrag vil være å forsøke å inspirere ungdommer og andre som vil lære mer om helse og det å sette sammen og lage mat fra grunnen av. Mat og ernæring har også en rekke andre aspekter som jeg gjerne vil formidle. Det å lage mat er for meg en glede og en kreativ opplevelse som både er estetisk, kunstnerisk og sanselig. Mat kan også være sosialt og samværet rundt matbordet er en måte å knytte nye kontakter og etablere vennskap. Den som kan lage mat har alltid noe å bidra med i møtet med fremmede. Boken tilbyr leseren enkle verktøy til å avdekke hva slags endringer han er best tjent med å gjøre med sitt eget kosthold dersom man ønsker å gjøre noe godt for kropp og helse. Den gir deg tips til hvordan du kan gjøre endringene rent praktisk og forklarer deg hvorfor det er bra for deg. Boken er oppdatert med det siste innenfor ernæringsforskningen samtidig som den er skrevet i et humoristisk, matnyttig og lett forståelig språk.
I den teoretiske delen av oppgaven vil jeg se på bruken av ulike semiotiske ressurser, med hovedvekt på det visuelle. Vi tilegner oss kunnskap på ulike måter. Noen lærer best når de får en ting forklart muntlig eller praktisk. Andre liker å lese om det i ro og mak. Atter andre fatter interesse for stoffet via bilder eller illustrasjoner som tiltrekker seg deres oppmerksomhet. Dersom man ønsker å påvirke ganske vidt, blir det viktig å kjenne til effekten av ulike visuelle virkemidler.
3.Hvordan? (kort redegjørelse for teori og metode).
Jeg vil lage en bok som kombinerer dagsaktuell teori med praktisk problemløsning og oppskrifter. Ved å bruke 4-6 ulike ungdommer som en rammehistorie, kan jeg få frem hvor individuelt man kan tilpasse de tipsene og rådene som presenteres i boken. Dermed blir det lettere for den enkelte leser å kjenne seg igjen. Jeg vil bruke stiliserte sort-hvitt bilder som ikoner eller kjennemerker for hver av ungdommene for å gjøre det raskt å identifisere hvem som har gjort hva (hvem som har valg den omtalte ”brigden” på det omtalte temaet). Jeg vil ha fargebilder til å vise frodigheten i all maten, men tror ikke jeg ønsker direkte bilder av rettene (usikker). Til å illustrere teorien vil jeg bruke klare tegninger og skjematiserte fremstillinger. Det kan også være aktuelt å ta for seg tekstens design (visuelle uttrykk). Dersom jeg får det til teknisk, vil jeg gjerne også vise muligheten av å illustrere enkelte temaer ved hjelp av korte videosnutter, tilgjengelige på nettet eller på tilleggs CD-rom/DVD.
I den teoretiske delen blir retorikkbegrepet viktig. Jeg å påvirke, å skape gjenkjennelse, identifikasjon og overbevise leseren til handling. Først og fremst må jeg skape pathos. Det kan bli en utfordring for meg som forfatter å fremstå som troverdig og ikke bare som en ny morsfigur. Jeg ønsker å diskutere tekstbegrepet og billedbegrepet og hvordan de hver for seg og sammen kan brukes som retorisk grep i teksten. Jeg må belyse forskjellen mellom illustrasjon, bilde og bildetekst og vise hvordan disse kan brukes forskjellig. Det blir også naturlig å ta for seg ulike måter å oppfatte informasjon, hvordan enkelte forstår illustrasjoner og bilder best, mens andre foretrekker tekstmediet. Her er jeg over i semiotikken og det blir aktuelt å bruke flere semiotiske ressurser i boken. Informasjonen i min bok befinner seg i grenselandet mellom naturvitenskap, historisk vitenskap og praktisk problemløsning, og det blir viktig å sikre seg at budskapet formidles på en måte som tar høyde for dette. Uansett vil det være slik at man når noe lesere best gjennom tekst, noen når man best gjennom bildebruk og noen trenger at disse utfyller hverandre. Jeg ser for meg at jeg må finne måter å presentere stoffet på som gjør at det kan forstås som tekst, som bilde eller som en kombinasjon av begge.
Jeg kan tenke meg å ha med noen tanker rundt hva man vet om ungdoms preferanser når det gjelder disse ulike ”virkemidlene”, for å se om jeg med mine valg øker sannsynligheten for å fange/fengsle målgruppen. Hvorvidt jeg faktisk fanger deres interesse og klarer å inspirere, vil jo bare tiden vise. Her har jeg foreløpig ikke noen forslag til teori, selv om ”flytende bilder” gir noe generell info her.
4.Litteraturliste.
Når det gjelder selve boken, må jeg ta stilling til på hvilken måte jeg skal referere til kilder i boken. Trolig velger jeg å ha et appendix som omhandler dette, men jeg har ikke tatt stilling til det foreløpig. Som litteratur har jeg valgt å ta utgangspunkt i følgende bøker:
Reading images, Å lese i alle fag, Det lyse kammer, Social communication in advertising, Visuell retorikk og Flytende bilder.
