Refleksjonsnotat til 14. januar 2008, Gunnhild Wik Mikkelsen
(Jeg har fått bøkene nettopp, så jeg har hovedsaklig basert meg på Andersens artikkel).
En av Chris Andersons 1) hovedteser er at “we are turning from a mass market back into a niche nation, defined now not by our geography but by our interests” (s.40). Selv om dette trolig vil gjelde mer for engelskspråklig kommunikasjon, er det rimelig å anta at tendensen til å bli mer opptatt av det spesielle enn av det generelle også vil være en egenskap man kan forvente å finne hos vår hjemlige forbruker. Vi kan se at Espen Andersen 2) nevner dette også i sin artikkel, riktignok med henvisning til Andersons “long tail”-teori.
Andersen tenker seg at en fagforfatter har tre formål med å skrive – tjene penger, oppnå anerkjennelse/respekt og nå ut med sitt budskap. Han nevner videre at han tror at fremtiden for fagforfattere vil innebære at man bidrar med sin fagtekst mer eller mindre gratis, mens inntektene hovedsaklig vil komme fra oppdrag man selv kreerer ved å gjøre seg synlig som en kreditert “viter” innenfor fagområdet (side 13 og 16). Andersen ser også for seg at det vil være nyttig om fagforfattere skriver ting sammen, med Wikipedia som forbilde. Han gir dermed begrepet intertekstualitet en ny og mer interaktiv betydning. Slik jeg forstår ham, tenker han seg at dette lettere vil dekke både behovet for etterrettelighet og dagsaktualitet i teksten, samtidig som det gjør skrivingen mer overkommelig for den enkelte (gratisarbeidende) fagforfatter. Selv oppsummerer han sin artikkel med å hevde at fremtidens marked for faglitteratur i “stadig større grad vil være elektronisk, gratis eller meget rimelig …..drevet av ….. utvelgelsesmekanismer…. som legger mindre vekt på enkelpersoners vurderinger og større vekt på faktisk bruk av kunnskapen”.
Med dette som bakgrunn har jeg forsøkt å vurdere mine egne kvalifikasjoner som potensiell fagforfatter.
Slik jeg ser det har jeg flere fortrinn. Jeg har et meget bredt fagområde som jeg behersker både teoretisk og praktisk. Det kan ved første øyekast synes som om en bakgrunn som agronom med allsidig erfaring fra hagebruk, husdyrhold og seterdrift har lite til felles med en spesialistutdanning innenfor ernæring- og kostholdsveiledning til syke mennesker. Enn si til naturmedisinske behandlingsmetoder med vekt på homeopati, bruk av urter og ville vekster. Interessen for gamle håndverkstradisjoner, husflid, merkedager, seremonier og bruk av symboler kan tilsynelatende høres ut som en isolert hobby i denne sammenheng. Likeså min interesse for fotografering og bruken av visuelle illustrasjoner i verbale sammenhenger. Ser man på utviklingen i dag, blir det imidlertid synlig at tendensen går mot småskalaproduksjon, kortreist mat, “fell-good” og økologi både i omgang med planter og dyr og med håndteringen av egen kropp eller familie. I denne nye sammenkoblingen av fag, har jeg allerede mer enn 30 års erfaring. Samtidig har jeg i mer enn 20 år hatt direktekontakt med “forbrukeren” i og med at jeg hele tiden har pasienter som gir meg en fin oversikt over hva denne gruppen potensielle lesere er opptatt av.
Et annet pre er mine egenskaper som foreleser. Jeg har undervist og holdt foredrag i mer enn 20 år. De siste ti årene har jeg også jobbet med formidling via avis, ukeblader og radio. Min styrke er at jeg er god til å forklare vanskelige ting på en forståelig måte. Jeg snakker så folk kan forstå, og liker å bruke humor der det er mulig. Dermed er det rimelig at jeg foretrekker et mer allment sammensatt publikum fremfor å snakke utelukkende til medisinere/leger.
På nettet er jeg “googlebar” , lett synlig og vil raskt fremstå som en med en viss faglig tyngde, ettersom mye av det jeg har gjort for radio og avis ligger ute på nettet. Jeg har dessuten en god leverandør på min hjemmeside, slik at jeg blir synlig selv om selve hjemmesiden fortsatt er for dårlig og trenger oppgradering. Å få til bruken av blogg og bedre lenker til egne og andres produksjoner vil også være en klar forbedring.
Blant mine ulemper er kan hende den største nettopp det at jeg hele tiden har forsøkt å unngå å bli for synlig. Jeg har vegret meg for en rolle som “rikssynser” eller “orakel” . For meg har det vært slitsomt nok å være der for pasientene om jeg ikke også skulle kunne svare på de mange sultne journalistenes ulike spørsmål i det daglige. Her ser jeg at jeg blir nødt til å foreta en endring. Muligens kan det bli lettere dersom jeg blir mer oppmerksom på hvilke henvendelser jeg ønsker å si henholdsvis ja eller nei til.
En annen ulempe er at jeg faktisk har sett for meg at jeg skal tjene noe penger på å skrive. At dette ikke skal være mulig, faller meg jo litt tungt å svelge, men på den annen side er det jo noe logikk i argumentasjonen om at det er den hederlige omtalen som skaper nye oppdrag. Det gjelder altså å prise seg bedre på disse, så man kan ta seg råd til å skrive det man har lyst til. Som selvstendig næringsdrivende med eget firma gjennom mange år, har jeg imidlertid fått lære meg å ta ansvar for egen økonomi og inntjeningsevne og her jobber jeg stadig for å bli bedre.
Det er også et problem at jeg aldri har gitt ut bok før. Mine preferanser for bøker med visuelle innslag, gjør jo ikke saken bedre, da disse naturlig nok faller dyrere å produsere og derfor må selges inn med større overbevisning. Det ville ha vært enklere å argumentere for økte produksjonskostnader dersom bøkene kunne gis ut på engelsk, men jeg tror ikke det ville være mulig i første omgang. Fra før av jobber jeg best med deadline og har derfor alltid ønsket meg hjelp av en redaktør til å dele opp oppgaven i overskuelige enheter. Jeg vil derfor trenge å utvikle nye vaner i tekstproduksjonen for lettere å få satt noen av mine mange bok-idéer ut i livet.
Min aller største forse er nok likevel at jeg er sprekkeferdig med uforløste bokprosjekter, slik at uansett hva jeg gjør, så kommer jeg til å bli nødt til å få ut noen av dem for i det hele tatt å få plass til å tenke videre. Dessuten skal jeg jo få skrevet en master – du verden så mange måter man kan lage seg deadlines på….
1) Anderson, Chris. 2007. The long tail: How endless choice is creating unlimited demand. London: Random House Business Books.
2) Andersen, Espen. 2005. “Når forleggeren blir filter: Den digitale litteraturens marked”. Innlegg på seminar for NFF i Danmark.
