Blogg til oppgave 3.
I oppgave tre skulle vi skrive en prosjektbeskrivelse til et bokprosjekt og sende den til vurdering hos en forlagsredaktør.
Jeg ville skrive om den ernæringsboken for ungdom som jeg jobber med. Etter tredje samling var jeg veldig inspirert av foredraget til Marit Ausland fra NFF. Hun snakket om stipendordningene til NFF. Hun presenterte stoffet på en slik måte at jeg plutselig innså at jeg allerede kvalifiserer til medlemskap i oversetterforeningen og som sådan kan ha rett til reisestipend i år, ettersom den boken jeg har oversatt kom ut i 2002 (for opptak i foreningen og for første gangs reisestipend kreves det 100 oversatte sider. Det er først når man søker reisestipend for 2. gang eller mer at det er et krav om 500 nye sider). Hun informere også om at søkere til faglitteratur for barn og ungdom ikke behøver å være medlem av fagforfatterdelen av foreningen. Tips til hvordan skrive en søknad om prosjektmidler ble nyttig. Hun presiserte viktigheten av å være kort og konsis. Hver av jurymedlemmene leser en rekke søknader og blir etter hvert lei av utførlige og detaljerte utgaver. De opererer derfor med en maksgrense på 4 sider.
Jeg bestemte meg for å bruke fire sider som mal også for min prosjektbeskrivelse. Fra Meretes forelesning på første samling hadde jeg mange gode tips. Både hun og Ausland påpekte viktigheten av å være kort og konsis og presentere selve prosjektet først. Jeg valgte å legge inn en tegning av boken for å få et blikkfang og litt farger på første side. Med det får jeg samtidig frem flere trekk ved boken – hvilket format jeg tenker meg, at jeg tror det vil være fornuftig å velge spiralrygg for å lette bruken av boken som kokebok, at jeg som forfatter har litt humor og at jeg ønsker å bruke tegninger som del av de visuelle virkemidlene. Dette kan jeg slippe å utdype i teksten da informasjonen allerede ligger der i tegningen.
Som neste punkt valgte jeg å se på hvorfor akkurat denne boken kan være interessant. Jeg påpekte at kombinasjonen ernæringsbok (hvorfor er dette bra for meg, hva bør jeg spise etc) og grunnleggende kokebok ikke finnes, slik jeg ser det. Dessuten opplever jeg som behandler og rådgiver at ungdommer er opptatt av det de spiser i større grad enn for bare få år siden. Til å forklare hvorfor jeg mener min bok representerer noe eget, originalt og spesielt, men samtidig nyttig og verdifullt, satte jeg av et eget avsnitt. Ettersom prosjektbeskrivelsen skulle sendes elektronisk, la jeg ved en link til en programserie i “Sånn er livet” på P2 der jeg har snakket om nettopp min måte å tenke tallerkenmodellen. Ettersom jeg er vant til å uttrykke meg muntlig og disse programmene samtidig viser min blanding av humor og etterrettelig faglighet, tenkte jeg at det kunne gi et bredere bilde av meg, samtidig som det sparte noe plass.
Masteroppgaven min kommer til å diskutere valg av visuelle virkemidler i denne boken. Det tror jeg skal bli veldig spennende. Jeg har allerede mange tanker om ulike trekk jeg ønsker å bruke og valgte å signalisere noe av dette i form at et eget avsnitt.
Avsnittet om målgruppe forsøkte jeg også å utdype. Min erfaring er at jeg når frem til mennesker i mange aldre og med ulik bakgrunn når jeg legger nivået så lettfattelig som jeg tenker meg i denne boken, samtidig som jeg holder en høy faglig standard og får med meg dagsaktuelle temaer. Derfor opererer jeg med mulige tilleggsgrupper i avsnittet om målgrupper. Jeg mener dette er riktig og relevant, da det vil øke bokens salgspotensiale og dermed gjøre det mulig å satse på en bok som ved første øyekast ikke vil være særlig lønnsom (ungdommer går i liten grad i bokhandel fikk vi vite da vi var på forlagsbesøk). Fra tidligere veiledere har jeg også fått høre at de som mødre til ungdommer gjerne ville hatt en slik bok å sende med dem ut i verden sånn for sikkerhets skyld.
Jeg tenkte lenge over hvordan jeg ville presentere meg selv. Her var det viktig å få frem at jeg har en omfattende utdanning. Like viktig var det at jeg kjenner målgruppen og dennes behov og at jeg er en erfaren formidler. Samtidig ville jeg bruke minst mulig plass. Jeg valgte derfor å ikke legge ved en C.V. (den ville uansett blitt utrolig lang), men helle skrive kort om mine kvalifikasjoner. Samtidig tenkte jeg mulitmodale muligheter og la ved en link til et referat fra et foredrag der jeg hadde presentert tallerkenmodellen med stor suksess. Dette i håp om at forlagsredaktøren ville kunne skaffe seg mer kunnskap om mottakeren og dennes opplevelse av det pedagogiske verktøyet jeg her har laget.
Etter Auslands glimrende forelesning bestemte jeg meg for å søke stipend til skrivingen og dette nevner jeg til slutt i prosjektbeskrivelsen. Jeg synes jeg har fått til en kort og relativt konsis prosjektbeskrivelse og er spent på responsen fra forlaget.
