Blogg etter 3. samling.
Temaet for dagen var “det lille forleggeriet” . Dessuten skulle vi igjen få en presentasjon av Faglitterær forfatterforening.
Dagen startet med billedkunstner og arkitekt Wenche Gulbrandsen. Hun fortalte fra egen erfaring om å bli refusert, bestemme seg for å publisere likevel og derfor om det å være sin egen forlegger og trykke med “print on demand” -tjenester. Hun hadde brukt både Allkopi og Copycat og hennes medbragte eksemplarer var vakre og lekre. Ingen tvil om at de dessuten var meget god reklame for hennes selv som kunstner. Hun brukte dem da også som gave/illustrasjon i mange sammenhenger som en videre promosjon av seg selv som kunstner. Det syntes jeg var en god idé som jeg vil la meg inspirere av.
NFF hadde sendt Marit Ausland denne gang. Det gjorde de jammen lurt i. Takket være hennes grundige gjennomgang av reglene for medlemsskap og stipendieordningene for sakprosa, får oversetterforeningen et nytt medlem snart – og jeg et reisestipend innen kort tid. Dessuten lot jeg meg inspirere til å sende inn søknad om stipend til utarbeidelse av en bok for ungdom. Alt skal hun ha mange takk for.
Siste innslag før lunsj var Per Johan som delte sine erfaring fra en personlig “field-trip” til Læremiddelforlaget/ Skagerrak forlag. Han fokuserte spesielt på de utfordringene forlaget opplever når de skal fungere som forlag i “en ny digital verden”.
I lunsjen forsøkte jeg å få min makker fra forrige samlig til å sette av tid til respons, men det lot seg ikke gjennomføre. Det føltes underlig å reise hjem for annen gang med notater til respons i veska, men uten å ha fått anledning til å si noe.
Etter lunsj var det “mr. NFF personlig”: Trond Andreassen som inntok podiet. Med erfaring fra alle sider av bordet når det gjelder formidling og da spesielt sakprosa,er han en av de få som har erfaring både fra forleggeri og foreningsarbeid. Han er en dyktig foreleser og kan fengsle en forsamling helt uten bruk av tekniske hjelpemidler Han har ordet i sin makt, det kjenner vi fra pensumlistene med hans navn. Vi fikk en interessant og spennende forelsening om bok og bokhistorie. Dessuten fortalte han om ulike innkjøpsordninger.
På dette stadiet måtte jeg gå for å rekke toget. Jeg fikk dermed ikke med meg Meretes emminente forelesning om det å presentere seg som fagforfatter og seriøs utøver (så jeg måtte ty til en av mine medstudenters hukommelse.Hun skal ha takk for god videreformidling). Ett viktig poeng Merete kom med var at vi som fagforfattere bør tenke nøye igjennom hva vi ønsker å gå ut med på bloggen og hva som er mer privat. Etter å ha tenkt mer på det, bestemte jeg meg for å passordbeskytte en del av sidene mine for å unngå å fremstå som usikker, famlende og uklar. Et bilde hun brukte var å tenke seg bloggen som et hus og spørre seg følgende: Hvis en besøkende kommer inn på din blogg, hvilket rom kommer han da inn i? “et faglig kontor” eller kan hende “et privat soverom”. Det er liten tvil om at bestselgende skjønnlitterære forfattere som Lindell og Ragde holder leserne i spenning og skaper nytt fokus ved å by på mer intime detaljer om seg selv enn det jeg som fagforfatter ville synes var naturlig. Thorlacius1) påpeker at “det må dog ikke undervurderes, at i samme øjeblik man sætter et bogstav på et stykke papir er der allerede tale om en visuel kommunikasjon. Det er derfor viktigt at have indsikt i de symbolske betydninger, der knytter seg til de visuelle virkemidler, herunder skrifttyper, farver, grafiske udforminger etv og ikke bare vælge visuelle virkemidler mere eller mindre tilfældigt”. Og sier videre at det kan “skade ens image at nedprioritere den visuelle kommunikasjon”
Avsluttningen med trening i “pitching” ville jeg gjerne ha fått med meg. Der vil jeg gjerne lære meg å være mer kortfattet. Dessuten kunne jeg ha trengt det til oppgave 3,
1) Thorlacius, Lisbeth. 2004. “Visuel kommunikasjon på www”I: Lisbeth Klastrup og Ida Engholm (red): Digitale verdener: De nye mediers æstetik og design. København, Gyldendal.
