Blogg før 3. samling

Jeg har med en blanding av fryd og undring lest de mange innleggene som med en felles betegnelse er blitt kalt “striden om tellekantene”. For meg som både er naturviter og journalist, virker det uvant å diskutere hvorvidt publiseringsspråket skal være norsk eller engelsk. Riktignok har man norske og nordiske tidskifter også i mitt fagfelt, men majoriteten av det som skjer kommuniseres på engelsk. Det gjenspeiler seg også i lærebøkene som fra første stund utelukkende er engelskspråklige. Som journalist har jeg sett det som en del av mitt virke å formidle disse arbeidene videre. Ikke bare oversette dem til norsk, men gjøre dem mer tilgjengelige for det brede lag av folket. Det undrer meg derfor at man kan mene at norsk bør være publiseringsspråk nummer en i flere sammenhenger og at det bør være forskerens rolle å formidle sitt fag på norsk. Fredrik Thue¹⁾ oppsummerer striden på en glimrende måte i sin artikkel. Allerede i overskriften ((Agenda: 1968 i reprise? Tellekanter og akademisk sjølråderett) setter han diskusjonen inn i et historisk perspektiv med resonnement som er interessante å følge. Samtidig har han humor og hentydningen til forskningen som “forurensende industri som spyr ut uansvarlige mengder med likegyldig og direkte skadelig prosa” og forslaget om at tellekantsystemet burde “ledsages av utslippskvoter og pålegg om bedre rensing” er eksempel på formuleringer som løfter leseren videre i teksten. Samtidig får han fram hovedpoenger, blant annet at de nye reglene som belønner produktivitet i utdanningsinstitusjoner fører med seg et behov for å måle forskeres kvalitet og produktivitet. Her har man foreslått at artikler i vitenskapelige tidsskrift med “peer review” skal “gis ekstra vekt i publiseringsregnskapet”. Et slikt system er særlig sårbart dersom man beveger seg mot et paradigmeskifte. Så lenge flaskehalsen styres av de etablerte innenfor et fag, kan det være vanskelig å nå frem med radikalt nye idéer. Personlig tror jeg fortsatt at de fleste vitenskapsfolk lar seg imponere og inspirere av godt håndverk uansett hva resultatet er. Selv om systemet kan virke konserverende en periode, tror jeg at nye tanker og trender vil tvinge seg fram uansett. Sannheten kan ikke stoppes, bare utsettes.

 

1) Thue, Fredrik W. 2007. “1968 i reprise? Tellekanter og akademisk sjølråderett.” Prosa  2/2007.