Blogg etter 2. samling 5.-6. mars -08
Jeg kom hjem fra andre samling og var kjempeinspirert. Det hadde vært en flott samling. Vi startet dagen med å få en liten oppgave av Merete som gikk på å observere og reflektere over det vi så og møtte. Alt dette mens vi ventet på sjefen sjøl, William Nygaard som var forsinket etter å ha hatt allmøte med redegjørelse for resultatene fra 2007. Han forklarte selv etterpå at jubelen vi hørte, kom fra fornøyde ansatte som hadde fått sin del av overskuddet i form av en ekstra månedslønn… For de av oss som kunne la seg friste av en slik arbeidsplass forklarte han at en jobb som redaktør i hans forlag krever master i filologi (der røyk den sjansen). Nygaard snakket om forlagenes samfunnsansvar, om de ulike delene av forlaget, om inntjening og idealistiske satsningsområder. Han fremsto som en ydmyk og vennlig mann, men jeg kunne klart se at han ikke var en man ville vært uvenner med – ingen tvil om at mannen hadde bein i nesa.
Vi fikk en interessant innføring i jus. Vår foreleser snakke om åndsverk og forklarte at kravet til verkhøyde er veldig lavt (tilstrekkelig at ikke kan frembringes av en maskin på tilsvarende måte!) Det er alltid et krav om at opphavsmannen skal navngis når verket refereres og dersom åndsverket genererer noen inntekter, har opphavsmannen krav på vederlag for dette. Opphavsrett varer 70 år etter døden. Det er tillatt å sitere i samsvar med god skikk (oppgi referanse) og i den utstrekning formålet betinger. (nok å gjengi tittel og referanse til originalutgaven).
Jan Krue holdt en glitrende forelesning om Elektroniske tidsskrift og sjangerkarakteristika. Han anbefalte å se til nettsteder som www.znett.com som eksempel på sider som har lite info på nettet og ikke utnytter nettets potensialer. Dårlige sider er slike som bare scanner inn papirutgaver direkte uten tilpasning. Godt eksempel var www.newyorker.com De har ganske mye av det som står i papirutgaven med samme navn, men også mye som ikke står på papir. søkbart arkiv på tidligere artikler, lyfiler med intervjuer og abbonnementsordninger for nyhetsbrev. De har også blogg der skribentene blogger med supplerende info.
Generelt mente han at “mer er bedre” at man bør søke å utnytte nettets enorme muligheter til å lagre stoffmengder, men at det setter krav til organisering og søkemuligheter. For å få leseren til å komme igjen bør man søke å rullere forsiden, f.eks. ved å rullere hovedoppslagene. Han mener også det er viktig å utnytte mulighetene for tilbakemelding/deltagelse fra leserne.
Etter en lang og hyggelig dag, inviterte Merete til deilig suppe og glutenfritt brød og kake ute på Nesodden. Det ble en trivelig kveld.
Om jeg hadde tenkt at Aschehougs forlagshus var gammelt og ærverdig, men samtidig mørkt, tungt, med et trangt inngangsparti og fullt av irrganger som var vanskelig å orientere seg i, skulle møtet med Gyldendals splitter nye forlagslokaler neste morgen fortone seg helt annerledes. I stedet for å møte trapper fra to sider med en vegg rett fram slik vi gjorde hos Aschehoug, var foajeen hos Gyldendal stor, lys, luftig og vennlig. Riktignok måtte vi skrives inn og passere elektroniske porter, men vel innenfor var det fullt av lyse treslag som bjerk og eik eller ask, blandet med mer moderne betongarbeider. Lokalene var bygget som et atrium med kontorer rundt og forsamlingssal i midten. Nostalgisk var det at de hadde rekontruert den aller første forlagsgården i den ene enden av atriet på en slik måte at annen etage ble et deilig møterom der Gyldendals styre holder sine møter og der vi fikk møte Gyldendals representanter. Vi fikk ikke hilse på “sjefen sjøl”. I stedet hadde han sendt to av sine betrodde faglitteraturredaktører. Som dagen før, fikk vi også denne dagen noen få minutter til å presentere oss selv og vår bokidé. Det var fintrening og etter samlingens tredje presentasjon senere samme dag, synes jeg at jeg hadde fått litt dreisen på hva som slo an og ikke. Trass i det åpne interiøret hos Gyldendal, ble jeg ikke imponert over det vi fikk høre. Jeg opplevde det ikke som et egnet sted for en fagforfatter som meg som ikke ønsker å skrive lærebøker i vanlig forstand.
Vel tilbake i Aschehougs lokaler fikk vi mer informasjon om økonomi . Det er slik at en fagforfatter får fra 12-15% pr. bok av veiledende utsalgspris. Dersom boken kommer i pocket, er honoraret nede på 7,5%. Ikke mye å leve av det, om en tenker at en fagbok kommer med ca 500 – 1000 eksemplarer.
Dagen ble avsluttet med at Aschehoug stilte med et panel av fagfolk og vi fikk stille spørsmål. Det var utfordrende å skulle spørre om noe vettugt, samtidig var det interessant at forlaget tok oss så seriøst at de sendte sine beste medarbeidere (så langt jeg kunne forstå) for å ta oss i øyesyn.
På timeplanen var det satt av tid til respons med makker på oppgave to. ettersom svært få hadde levert oppgaven i tide, ble det på kort varsel bestemt å ta en liten alvorspreken i plenum i stedet. Dette ble avtalt så sent på dag to at vi ikke fikk tid til å organisere andre tider å prates. Både jeg og min makker hadde både levert og forberedt oss på muntlig respons. Man skulle også ha vært inne på de andres sider og kommentert oppgave to, men da jeg var inne dagen før vi skulle på samling, var det svært få som hadde levert, men disse la jeg igjen hilsen og kommentarer hos. For meg som heller ikke fikk relevant respons på min første innlevering, var dette en skuffelse. Jeg avtalte med makker at vi kunne prøve å ta det pr. telefon, men dette rakk vi ikke, da jeg ble syk og dermed satt tilbake i endel uker.
