Før andre samling skal vi skrive et faglig innlegg på egen blogg med emne fra eget fagfelt, tilpasset mediet og rettet mot et bredt publikum. Det er meningen at vi skal ha vårt eget refleksjonsnotat fra 14. januar i bakhodet når vi skriver. Jeg har valgt å beskrive et emne fra tre ulike vinkler fakta, historisk og feature. Det er en form jeg har tenkt å bruke i et bokprosjekt jeg jobber med, og jeg fikk lyst til å prøve ut hvordan det virker i praksis. Ettersom dette er en oppgave der medstudentene skal kommentere hverandres innlegg, håper jeg å få matnyttige tips på hvordan dette blir oppfattet, fra min makker.
I masteroppgaven tar jeg utgangspunkt i at jeg prøver å lage en ernæringsbok for ungdom. Den skal inneholde både en teoretisk og en praktiske del. Masteroppgaven går ut på å begrunne valg av visuelle virkemidler i boken. Derfor har jeg begynt å tenke over ulike måter å nå frem til ungdommer på. I boken “Pedagogiske tekster i kommunikasjon og læring1)” hevder forfatterne Selander og Skjelbred at synet på læring har endret seg med tiden. Fra Skinner som på midten av 60-tallet mente at læring innebar en forandring av adferd ved hjelp av straff og belønning, såkalt “behaviorisme”, via Piaget og Vygotsky som definerte språk og læring som sosiale aktiviteter mer enn idividuelle, til Bakhtin som ser på dialogen som et middel til utvidet forståelse og mener at en ytring aldri blir avsluttet, fordi enhver ytring kan forstås som svar på en annen ytring. Inspirert både av Vygotsky og Bakhtin ønsker man i dag mer komplekse, interaktive læreprogrammer, gjerne med mulighet for samarbeid elevene imellom. Det legges vekt på å stimulere til meningsskaping og kunnskapsdanning i steden for som tidligere, å være mest fokusert på evne til kunnskapstilegnelse og reproduksjon. I forbindelse med den praktiske delen av boken min, der det blant annet blir enkle basisoppskrifter med mange forslag til variasjon. For å få mer kontakt med potensielle lesere (jeg har endel ungdommer til kostveiledning allerede, men vil gjerne ha et bredere utvalg å søke informasjon fra), har jeg vurdert å legge en del av oppskriftene ut på nettet og åpne for kommentarer og forbedringsforslag. Derfor har jeg i oppgave to laget en egen blogg (“mat for et bedre liv”) der jeg har lagt ut oppskrift på skvallerkålstuing. Det var gøy å prøve og jeg tenker at dette vil jeg gjøre mer av. I utformingen av den siden, har jeg blant annet latt meg inspirere a Eirik Newth og hans kone som begge har stor sans for mat og derfor ofte legger ut nye oppskrifter til venner og kjente (sikkert også mindre kjente…).
For å tenke mer på illustrasjonene i boken, har jeg også begynt å lese “Det lyse kammer” av Roland Barhtes2). En bok der han analyserer fotografier og forklarer hvorfor noen virkelig treffer og andre ikke. Jeg ser at dette er noe jeg vil jobbe mer med. Har blant annet tenkt at hver av ungdommene i bokens rammehistorie skal få en egen “logo” eller “signatur” i form av et bilde i sort/hvitt der man bare ser deler av dem, men gjerne deler som sier noe om den de er og det de står for matmessig.
I forbindelse med lesing av pensum til andre samling syntes jeg det var gøy å lese om “Sehesteds løver”. Det ble plutselig veldig nært og relevant når vi skulle holde stevnemøte i begge løvenes huler. Sverre Tusviks artikkel om bestselgere i det 20. århundre var interessant lesning. Han viste hvordan interessen for faglitteratur og skjønnlitteratur har svingt i de siste hundre år og at faglitteratur tidligere har hatt bedre status enn i dag. Spennende var også Trond Andreassens betraktelig lengre artikkel hentet fra kapittel seks (Faglitteratur – bøker og marked) i det hans egen bok Bok-Norge. Han opererer blant annet med oversikt over bestselgere gjennom hele 1900-tallet. Med undring merket jeg meg blant annet at Johan Bojer hadde vært bestselger og solgt mer enn både Gulbranssens “Bakom synger skogene” og Hamsuns “Markens grøde” som begge i ettertid må sies å være langt mer kjent. Til slutt var det Åmås sin lille artikkel “tre teser om norsk forleggeri” som forberedte meg til møtet med de to store i forlagsbransjen. Han beskriver hvordan forlag kan være drevet kun av profitt, noe vi ser tilløp til med de nye, mer aggressive forlagene i dag. Han mener imidlertid at et forlag også har et samfunnsansvar og det er beundringsverdig at det finnes store, norske forlag som “har tenkt minst to tanker samtidig”. Samtidig viser han hvordan bransjen opplever strammere kår enn tidligere og han roper et varsku mot å la dårlig økonomi nedprioritere redaktørarbeidet. Det er vel et inntrykk jeg selv har fått, at forlagene ikke er like villige til å bruke redaktørkroner på ukjente forfattere nå som før. men det skal vi altså snart få anledning til å spørre de store sjefene om….
- 1) Selander, S og Skjelbred, D. Pedagogiske tekster i kommunikasjon og læring …
- 2) Barthes,R. Det lyse kammer. 2.utg.2.opplag 1996. København. Rævens Sorte Bibliotek.
