Blogg etter 1. samling 16.-17. januar -08
Så har vi hatt første samling og jeg sitter igjen med en følelse av ambivalens. Det har vært en fin samling, men har en følelse av å være annerledes. Det behøver ikke være verken “godt eller skitt” som man sier i Danmark, men det er nå allikevel en følelse jeg forbinder med et visst ubehag. La meg starte gjennomgangen fra begynnelsen.
Første dag startet uhyre lovende med Ida Welhaven Heiberg som fortalte hvordan hun hadde bygget opp nettstedet sitt – Metaforbanken, en blogg for lærere og andre med interesse for metaforer, deres anvendelse og betydning. Ida tar master i pedagogiske tekster og bruker bloggen sin i arbeidet med masteroppgaven. Med den store responsen hun har fått på bloggen, ser hun markedet for en bok om emnet.
Ida fortalte at hun hadde fått hjelp med utformingen av selve bloggen og at hun var veldig glad for dette. Hun opplevde det som viktig at hun selv hadde lagt ut endel data om metaforer. Først da ble det virkelig fart på aktiviteten. Det var også hennes erfaring at innlegg med bilder jevnt over trakk mer oppmerksomhet til innholdet i et innlegg. Et annet aspekt hun la vekt på, var den fine muligheten til å hente inn samarbeidspartnere som en slik fagblogg gir. Hun hadde også jobbet noe med å kunne legge inn lyd, f.eks. muntlig redegjørelse for en metafor. Tilsvarende ville hun se på det å legge inn filmsnutter. Dette var inspirerende og motiverende for meg som ønsker å bruke noe av det samme i mitt arbeid med master.
Neste økt som tok for seg IKT og blogging ble viktig for meg. Ettersom jeg hadde jobbet med master forrige semester og derfor ikke fått del i de andres innledende arbeid med blogging, følte jeg meg litt på siden. Jeg hadde så vidt funnet fram til stedene der de andre hadde fått info om hvordan de skulle komme igang med å blogge, men hadde ennå ikke fått i stand en egen blogg. Det har jeg jobbet med nå i dagene etter samlingen. For meg var det rimelig gresk helt til jeg forsto betydningen av ordet Widget. Det er jo widget-opplegget som gjør at jeg kan surfe rundt på bloggen min og late som jeg egentlig skriver på en vanlig PC og så allikevel få tingene til å oppføre seg som om jeg var en utlært dataprogrammerer. Det viktige er å legge riktig widget på riktig plass. Vil jeg ha en samling av artikler oppe til høyre og vil jeg ha en samling kommentarer oppe til venstre, egne videosnutter og CD-samlinger nederst og linker til andre sider i midten? Eller vil jeg ommøblere og ha sidene øverst til høyre, kommentarene i midten, linkene nedenfor og kutte ut CD-samlingene? Ved å omplassere widgetene kan jeg raskt og enkelt redesigne siden min på null komma svisj. Hvis ikke det er trylleri, så vet ikke jeg!
Første dag ble avsluttet med Merete som snakket om den perfekte prosjektbeskrivelsen. Hun var opptatt av det hun kalte “knirket” og kom med sin formel for oppbygging av en god prosjektbeskrivelse:
Situasjonen – sånn er det nå
Komplikasjonen – nå skjer det noe, noe må forandre seg, kan formidles i et spørsmål
Løsningen – du kommer med løsningen som er teksten din.
Situasjonen kan også være at her er det et felles problem. Dette er det alle fagfolk er enige om nå, Komplikasjonen blir da hva dette betyr. Det at du kommer med et annet syn, men har du rett? Løsningen blir igjen din tekst.
Det kan også formuleres som “slik gjorde vi før. Det virker ikke lenger og hva gjør vi da? Her er oppskriften”. Eller hva med denne: Her er konsekvensene av en ny situasjon. Hvordan skal vi håndtere den? Her er løsningen.
Merete fortalte at hun selv hadde valgt å bruke egen, ekstern designer og at en av fordelene var at vedkommende vet hvordan illustrasjoner og bilder kan bli billigere.
Selve prosjektbeskrivelsen bør i følge Merete inneholde følgende
Presentasjon av deg selv. Bokas tittel, Pitch. Innholdsfortegnelse/struktur/illustrasjoner. Evt prøvekapittel. Kontaktinformasjon. Totalt max 4-5 sider. Ja vel, tenker jeg. Men dette er jo en umulighet? Bare et prøvekapittel er langt mer enn dette? Kan man tenke seg muligheten av å bruke lenker, ettersom henvendelsen til forlaget er elektronisk? Her må jeg tenke mer.
Det vil være en fordel å ha mulighet for økonomisk støtte til utgivelsen. Gode medieoppslag, stort salg, at jeg har tilgang til et stort og interessant kontaktnett (vel der var den igjen, – bloggens kontakspredende egenskap og mulighet – jeg kommer nok ikke utenom).
Til slutt skulle vi skrive ned hvordan vi tenkte om egne muligheter etter forelesningen. Det ble slik: Jeg har fortsatt en forse med at jeg er svært tverrfaglige, er både praktisk og teoretisk, nytenkende, liker sjangerblanding og er en “early bird”. Sistnevnte kan sikkert også være en ulempe dersom jeg er så tidlig ute at tankene er for “uvanlige” i forlagsverdenen. Jeg må bli mer synlig og dermed kreere mer interesse for mine bøker. Legge ut deler på nettet, legge ut flere oppskrifter. Blogge mer – hva jeg er interessert i, hva vet vi om, faglige emner i tiden. Legge ut foredrag og artikler som allerede er trykt så andre kan finne dem. Jeg har jo mange temaer – fett, antioksidanter, underernæringsfilmen jeg har laget, eldre og ernæring, unge og mat, astbergerkokebok – kokeboken for deg som tar det bokstavelig, evt en hel serie for “deg som tar det bokstavelig”.
Neste dag startet vi med noe av det samme – hva satt vi igjen med fra gårsdagen? Det ble slik: Øke sjarmfaktoren, bedre formuleringsevnen, øke bloggingen, finne måter å kommunisere på på nettet. Lære mer om filmsnutter, mulighetene for å legge dette på en vedlagt DVD også. Dans og håndverkstradisjoner på film? Årstidsbøker, sesongbøker, temabøker. Kokebok for autister (det er visst noe der siden jeg nevner det i dag også). Finne mulige samarbeidspartnere (hørtes inspirerende ut det Ida hadde fått til der). Øke egen produksjonsevne. Hva skal til for at jeg skal klare å produsere mer av det jeg tenker på? Øke evnen til å klare meg økonomisk. Satse på de oppdragene jeg tjener best på, evt øke satsene slik at jeg i mindre grad behøver å fokusere på økonomi i hverdagen. Øke energien og hastigheten. Dette siste blir kan hende det viktigste, for jeg er veldig nedkjørt og hardt pressa privat. Her må jeg bruke litt tid på å finne gode alternativer, så jeg kan få energien opp på de nivåene jeg er vant til å fungere på og aller helst enda mer.
Merete var først ut med forelesning også denne dagen. Nå kom hun med 22 tips til den faglitterære forfatter. Hun poengterte nytten i å stille gode spørsmål og la teksten være svaret på det gode spørsmålet. Gi teksten den formen som passer best til det svaret du får. Vær smidig – “ikke dit jeg vil, men dit teksten vil”. Gjenkjenn det nye – det nye ligner aldri på det gamle. Utforsk reglene (det liker jeg. Til reglenes grense og enda litt lenger, det liker jeg å utforske. Men det er jo vanskelig før jeg har lært nok om reglene i denne bransjen…). Øv deg, sa hun og stryk nådeløst, men spar det du stryker i et eget dokument, så du kan bruke det til noe annet om det faller seg sånn. (Høres ut som et godt tips som vil gjøre det lettere å kutte. Dessuten vil det være fint å kunne gå til et eget dokument og finne inspirerende tanker som jeg muligens kan spinne videre på i en annen sammenheng). Våg å brenne for noe – ikke jobb med tekster som ikke betyr noe for deg (der traff hun meg litt, jeg tenker jo at jeg må se å få ut denne ernæringsboken før jeg tar fatt på den som “virkelig svinger”. Kan hende er det galt, men det er vanskelig å vurdere. Jeg kan jo ganske enkelt ha skrivevegring for å ta fatt på en bok jeg har slitt med så lenge). Vær sta, det kan hende du er den eneste som har rett (mitt inntrykk er nå likevel at forlag er rimelig sikre på at DE har rett). Vær klar, finn det utsagnet som det hele koker ned til og begrens deg til det. Lytt, passer teksten i tiden? (se dét kan jo være litt vanskelig å vurdere. Igjen blir det slik at definisjonen av det å passe avhenger av den som vurderer teksten). Tål det lange perspektivet – se teksten i sammenheng med hele forfatterskapet.
Så gikk Merete over til å snakke om det hun etter planen egentlig skulle, dvs om det å være forlagskonsulent. Nå kan selvfølgelig mye av det som står ovenfor godt brukes på det å være forlagskonsulent også, ettersom det fortsatt handler om å forholde seg til en tekst. Det var nyttig å høre henne fortelle fra jobben som forlagsredaktør. Hva hun la vekt på, hva som fenget og hva som mest av alt virket irriterende. På slutten av forelesningen skulle vi være hverandres forlagsredaktører. Vi jobbet sammen to og to, la fram våre prosjekter for hverandre og ga tilbakemelding. Jeg så at når jeg var hos konsulenten var det lett å kaste bort tiden, snakke om andre ting og bruke for lang tid på å komme til poenget. Det var også lett å la seg styre i andre retninger av forlagsredaktørens spørsmål underveis. Når jeg selv skulle være forlagsredaktør var det vanskelig å starte, det å finne formen. Det var uvant å styre en annen inn på starten for så å lytte og det ble vanskelig å la være å si noe, komme med forslag eller kommentere. Jeg opplevde likevel at jeg likte det. Følte at jeg kunne bruke noe av det jeg kan fra arbeidet med pasienter – lytte aktivt og sende det jeg mener å høre tilbake i form av utdypende spørsmål. Kan hende kunne jeg tenke meg å jobbe som veileder/konsulent på et senere tidspunkt?
På slutten av dagen hadde Eva og Norunn en forelesning om masteroppgaven og hvordan vi skal jobbe med den. For meg som begynte med master sist semester var det deilig endelig å få litt informasjon om hvordan jeg skulle forholde meg og hvilke papirer og skriftlige/formelle avtaler som skulle ordnes. Her var det mange gode tips å hente.
Hvis du har hengt med helt til nå, lurer du kan hende på det der med at jeg følte meg annerledes. Det hadde nok mye med oppgaveinnleveringen min å gjøre. Vi hadde tilbakemelding på tekst tidligere på dag to. Vi fikk en liten gjennomgang først om det å gi tilbakemelding på tekst, før vi satte oss to og to. Min makker var dessverre ikke til stede, så jeg fikk ikke tilbakemelding på min tekst. Vi snakket om det senere, men jeg følte med usikker fordi jeg hadde sjekket de andres innleverte tekster. Få eller ingen av de andre hadde diskutert sine egne muligheter som fagforfatter i en digital virkelighet, men heller snakket om temaet i generelle vendinger. Min makker hadde heller ikke noe å tillegge i sakens anledning, så det ble jeg heller ikke klokere av. Jeg opplevde det som et savn at det nå var slik at vi ikke skulle få tilbakemelding fra mer enn én annen. Når dette ikke funker, er jo systemet svært sårbart. Tidligere har vi dessuten fått tilbakemelding fra veileder, mens vi nå ikke har veileder overhode. Jeg var veldig godt fornøyd med min makker i andre sammenhenger, vi hadde mye å snakke om og flere like interesseområder i forhold til prosjektene våre, så vi kommer sikkert til å samarbeide og diskutere mer i løpet av studiet.
I ettertid har jeg følt meg ganske usikker på hva alle de ulike oppgavebetegnelsene betyr. Faglogg, prossessblogg, refleksjonsnotat, evalueringsnotat etc. Det må jeg finne ut mer om.
